Stuegulv

Det eneste jeg har lyst til nå, er å kjøre sporenstreks opp i barnehagen, hente E, frese hjem, drikke saft og spise boller mens vi ligger strekk ut på stuegulvet og leker med Duplo.

Innimellom kan vi løpe som noen galninger rundt i leiligheten, før vi setter oss ned for å leke litt til. Kanskje vi ser på et dyreprogram på Animal Planet.

Det har jeg lyst til.

Impuls?

Igår gjorde min kjære madamm meg oppmerksom på en usedvanlig gunstig dollarkurs. Resultatet ble dette:

Endelig skal jeg få kommet meg videre i Bone-sagaen. Man gleder seg stort. Litt kjipern at de kun hadde paperback-utgaven av 3'er til en god pris og klar for levering, men det problemet får jeg ta etterhvert. Kanskje noen har lyst å kjøpe en usedvanlig pent brukt Bone-bok etterhvert? Resten av bøkene får jeg ta etterhvert. Det er litt godt å lengte også.

Kontoret har idag blitt utsmykket med maleri. Poden malte nemlig bilde i barnehagen igår. Jeg syns det ble skikkelig fint, finere enn mye av den andre kunsten som henger rundt i gangene her på jobb. For å si det slik: det er en grunn til at jeg ikke er med i kunstklubben...

Maling er vanligvis ikke min kopp med kunst-te, da er jeg mer glad i fotografier. Hvilket minner meg på at jeg må få bestilt noen forstørrelser.

Dagens dilemma

Okei. Her er en til alle dere kaffehuer. Se for dere følgende scenario:

Dere kommer dumpende inn kontoret tidlig om morran. Den trofaste kaffekoppen står ved siden av tastaturet. Du drikker ikke kaffe av andre kopper (jevnfør første bud). Nederst i koppen ligger det er tykt brunt belegg.

Det er kafferesten fra igår. Hvis det er mandag, kafferesten fra fredag.

Hva gjør du så? En har da i hovedsak tre valg:
1. Sette koppen i oppvaskmaskinen, og drikke kaffe av plastbeger mens en venter
2. Spyle den med glohett vann, og tørke godt utav restene med tørkepapir, eller:
3. Helle oppi fersk kaffe, og late som ingenting.

Nå? Hva gjør dere?

Åja, forresten. Nettmøtet med Mads Eriksen igår er strålende lesning. Anbefales.

Soundtrack this morning: Elliott Smith - Angeles.

For noen år siden...

Madammen rydder i gamle bilder, og da dukket det opp en godbit. Roskilde, en sen kveld for 5-6 år siden:

Pod-hysteriet..

Jeg klarer ikke å forstå hvorfor hvorfor alle plent skal ha iPod Mini, når denne finnes. Herved føres 1 stk Creative Zen Micro opp som et offisielt julegave-ønske.

Så var det litt politikk...

Jeg måtte jo nesten ta denne testen, siden det nesten virker som alle andre gjør det. Omtrent her befinner jeg meg politisk. Ikke helt på bærtur det, tror jeg.

På tide med et rosinbilde:


Og et av Tob' i aksjon:

Gutta boys

På søndag fikk vi endelig org'a en liten fotosession med poden og de to jevngamle kompisene hans Leander og Julian. Gutta storkoste seg med foreldre og besteforeldre løpende rundt med fotoapparater og videokamera. God dag. Sluttstatus: et sted mellom 550 og 600 bilder, og 25 minutter råopptak.

Kniv-drap

Mediene har idag pratet endel om norsk-somalieren som "begikk kniv-drapet på en trikk i Oslo..."

Jeg bor rett ved siden av trikken her i Trondheim, og har lenge lur tpå hvordan en tar livet av den. Svaret er altså: med kniv.

"Det ER Herman Düne"...

Jeg er en sucker for spesialutgaver av plater, filmer og blader. Sistnevnte fikk meg til å svi av en drøy Collett på lørdag, da jeg fant Mojo Pink Floyd Special Edition hos Narvesen. Når en attpåtil fikk 25% rabatt på utenlandske blader, havnet det jammensanten i handleposen. Og for dere PF-folk: det er en svinfett blad. Masse nydelige bilder, fine plateoppsummeringer, klassiske konserter, nye intervjuer osv... Det ryktes også om en ny dokumentar-DVD nærmere jul, samt endelig slipp av "Pulse" på DVD. Kan kan i alle høyeste grad glede seg.

Det dumpa også ei bok ned i postkassen. Hadde visst glemt å avbestille ei vinbok. Mente bestemt jeg hadde avbestilt den, men har angret i etterkant og fått litt lyst på den. Vurdere å sende den tilbake, men begynte å bla litt i den. Finansielt meget dumt valg. Den blir. Er nesten ei slags "vin for dumies", ganske bra. Foreløpig iallefall.

Ellers reiste svigers tilbake til Egersund på søndags morran. Det har vært ei overmåtelig vellykket uke. Tror faktisk vi har kost oss alle mann. Junior syns nok det var litt rart at Mommom og Moffa reiste, men trøsten får være at mine foreldre kommer på onsdags kvelden. Så får vi se hvor lenge de blir. Hyggelig blir det iallefall. De har kjøpt øl til meg, det blir brillefint. Gleder meg til det.

Som om det ikke var besøk nok, så kommer Siv, Kristian og lille Synniva på besøk siste helga i oktober. Avtalen var så fort de fikk solgt Ford'en, så kom de. Ford'en er nå solgt, og flybillettene ble bestilt dagen etter. Det blir knallfint.

Det slår meg nå at et av mine mest brukte ord for tiden er "fint" og varianter rundt det. Snodig.

Junior hadde forresten sin første "nær-Politibil"-opplevelse på søndag. Vi var som vanlig ute på formiddagen og lekte, kjørte trøbil, fjernstyrt bil og lekte i grusen. Etterhvert kom det ei ung jente gående, og ble vandrende rundt mens hun snakket i mobilen sin. Det viste seg at scooteren som har stått utenfor hos oss siden iallefall torsdag (som jeg trodde tilhørte noen av de nye leieboerne under oss) var stefaren hennes sin, og var stjålet. Snodige greier. Hun ringte politiet, og etterhvert kom de i en av de største politibilene, en Ford Excursion kommandobil. Gromme greier for en liten pjokk! Så nå har han pratet med politiet i en alder av drøye 15 måneder. Eieren av mop'en kom forresten og henta den ikke lenge etterpå. Jeg googla scooteren etterpå, og den kosta visst nærmere 23 tusen ny. En Aprilia SR50 ditech, grom sak.

Igår kveld spilte jeg "I just wanna rock" for madammen, og hun likte det hun hørte. Etterpå spilte vi to live-opptak av Herman Düne, hvorpå hun utbryter (uten å vite at det er Herman Düne):
"Er liksom poenget å likne mest mulig på Herman Düne nå liksom?".
Jeg må jo ærlig svare:
"Det ER Herman Düne".

Herman Düne er kanskje verdens aller tøffeste band for tiden.

Vi tester og tester

Som noe har allerede sett, har jeg endret måten dere kan kommentere på. Haloscan is the new et-eller-annet. Prøver en stund og ser.

Det jeg egentlig sier, er: drit i Blogger-kommentarene, bruk det nye opplegget.

Det store fellesskapet

Jeg har visst også puttet penger i det store fellesskapet i 2003:



Så slipper dere å søke. Vil forøvring støtte opp om Mortens befaling om å søke på venner, bekjente og alle andre.

Da var'n bestilt

I gleden og iveren over at svigermutter stakk til meg noen sånne lapper som en kan betale ting med, slengte jeg meg inn på Amazon og bestilte bok.

Drøye $25 er da slett ikke verst, levert i kassa mi, med hardt omslag om gode greier.

Litt rotete?

Ja, jeg vet det ser litt rotete ut. Jeg holder på å rydde i template'n, men må sove litt først. Det blir nok ornings skal dere se.

5 obligatoriske...

Tid for å leke litt diktator. From the top of my head: alle som en bør, ja kanskje må, høre disse 5 platene (i urangert rekkefølge):

• Pink Floyd - Atom Heart Mother (da spesielt side A)
  
• Jeff Buckley - Grace
• Bob Dylan - Bootleg #4 (den såkalte Royal Albert Hall-konserten)
• Frank Zappa - One Size Fits All
• Herman Düne - Mas Cambios

Jeg kunne ha laget masse fine bilder og lenker her, men jeg gidder ikke. Hodet fungerer nemlig ikke i dag. Orker ikke jobbe, selv om jeg så absolutt burde. Orker knapt surfe på web'en, selv om jeg har lyst. Har mest lyst å kjøpe den nye Dylan-boka, men tror ikke jeg kan ta meg råd.

Det er oktober, og regningsbunka vokser seg stadig høyere. Et lysglimt dog at svigers fylte opp kjøleskap og fryser til randen med mat. Av hjertet takk.

Uforutsigbare franskmenn

På lørdag ble heimen straks mye trangere, svigers kom nemlig på besøk. Hyggelig! De kjørte de snaut 100 milene til Trondheim problemfritt i sin Peugot 406 på lørdag. På søndag fant vi ut at vi alle sammen skulle stikke opp i Tyholt-tårnet og spise middag, samt nyte utsikten over byen. Vel. For si det slik. Vi ble litt forsinket.

Vi flytta bilstolen til pjokken over i Pug'en, og stappet bilen full av familie. Så kjørte vi først opp til Moholt, der vi skulle lempe av en TV og noe greier til broren til typen til yngste-frøkna (*puh*). Mens svigerfatter var inne, heiv jeg meg i framsetet, og skulle rygge bilen rundt et hjørne. Midt i denne operasjonen, mens kløtsjen og bremsa var inne, bara døde den stakkars dieselmotoren. Helt. Prøvde å starte igjen, niks. Intet liv. Da var det bare en ting å gjøre, ringe Viking. Etter mye fliring og om og men, ble så Pug'en fraktet ned til merkeverkstedet, mens jeg heiv meg i en drosje for å komme meg hjem å hente BMW'en vår. Resten av folket labbet ned mot Tårnet, hvor de som sedvanlig var mye folk (det var da tross alt søndag), mens jeg kom etter i min bil.

For å oppsummere søndagen: Vi fikk i oss middag ca 1,5 time senere enn vi hadde tenkt, 1 stk Peugeot på verksted og mye latter utover kvelden. Bilen var forresten nylig på service, og hadde som sagt oppført seg problemfritt hele den lange turen. Men å kjøre rundt i Trondheim? Neitakkemegtil, tenkte den nok. Ikke tale om.