Tiddelibom...

Det snør, det snør, osv. Jeg døyver det med å spille Stavanger Energis flotte "Ka bler det te med den snøen" mens jeg drømmer om et mildt fylke nær Golfstrømmen og de store oljeressursene. Neste vinter bli sikkert fin. Kanskje jeg klarer å få med meg en Stavanger Energi-konsert i år. Det hadde vært topp.

Nye bilder på Flickr, folkens. Feel free til å registrere dykk, og kommenter og kritiser i vei.

Flickr

Jeg tester ut Flickr. Se opp for nye bilder her. De 3 siste bildene dukker opp der ->.

Kan bli artig. Tror jeg skal prøve å legge ut ett/flere bilde(r) hver dag. Det er intensjonen iallefall.

Please note: this is not a hoax!

De av dere som har fulgt litt med på en av lenkene nede til høyre på bloggen her (Telltale games) har fått med seg den store nyheten derfra. For dere andre: Telltale Games er igang med å lage spill om Bone!



Yay! En superfin tegneserie som garantert blir et superfint spill. Sannsynligvis det første PC-spillet jeg kommer til å kjøpe på sikkert 7 år (spillet jeg skulle kjøpe var egentlig oppfølgeren til det geniale Sam&Max Hit the Road, men som mange vet, la kjøtthuene i Lucasarts dette på is. Ryktene gikk lenge på at Telltale overtok "Sam&Max2", men ble senere avkreftet).

Dette blir så fint!

Smånytt

Lokalavisen i Egersund, Dalane Tidende, har som mange andre småaviser, en egen "smånytt"-avdeling. Dette er til tider meget god lesning, og vekket ofte høylydt latter i heimen. Fra siste avis sakses følgende to saker:

Savner du en rullestol?
En elektrisk rullestol ble lørdag funnet nær sentrum av Hauge i Dalane. Dersom du skulle savne en slik, står den nå parkert på lensmannskontoret.

Ingen ble tatt
Mellom klokken fire og fem natt til fredag avholdt politiet en fartskontroll på E39 ved Helleland. Ingen ble tatt for fartsovertredelser.

For en herlig avis!

Etter blues'en...

Åfyttigrisen. Trøtt nå ja...

Jeg krysser fingrene for at dette blir en bra uke. Det bør det faen meg bli, for det har vært lenge siden sist. Poden var igang med ny ørebetennelse på torsdag, med påfølgende "pappa hjemme på gulvet"-dager. Greit nok. På fredag spiste vi på det som trolig er en av byens aller verste asia-restauranter. Ikke bra.

Og natt til søndag var vel aller minst morro. Omgangssjuke eller hva det var, jeg kom ut av tellinga på antall dass-besøk. Søndagen var jeg fullstendig utslått. Lenge siden jeg har vært så på knærne.

Opptur på lørdagen var forresten at jeg fikk drukket en Nøgne Ø Porter. Som alt annet øl derfra, var den fortreffelig. Jeg overbeviser meg selv om at den ikke hadde noe skyld i insidenten natt til søndag.

Imorres hadde jeg endelig matlyst igjen, men matpakka glemte jeg selvfølgelig hjemme. Sånn går det når far skal gjøre alt selv, og huske unge og vogn og barnehagesekk og alt sammen. Maten i "kantina" her er "sådär", sålenge man kjøper mat i god tid på kl. 11 (i henhold til Tobias' kantineregler). Nå sitter jeg her og gurper osteciabatta...

Soulseek viste seg fra en god side på fredag, og hentet "What comes after the blues" for meg. Og ja, det er en knakende god plate. Litt kort kanskje, men god. Tror og håper den holder seg like godt som "Trials & Errors". Det skal vel godt gjøres om den når opp til "Magnolia Electric Co."-høyder, men det er lov å håper. Det begynner iallefall bra.

"mornmorn, goddag, goddag, mitt navn er Ståle Krapyl"

For snart 3 uker siden bestilte jeg ny DVD-spiller hos HifiCenter'et (heretter kalt "Hifi-asylet" eller bare "Asylet"). Den aktuelle modell var denne, og var utsolgt. Veldig utsolgt. Leveringstid ble anslått til 2 uker. Ringte igjen på fredag, og da så det mørkt ut. Pioneer var utsolgt her til lands, og de ante ikke når de fikk inn igjen. Det kunne gå månedsvis.

Vi så "Atter en Konge - extended ed." i helga, og det ble etterhvert klart at ny spiller må vi ha. Jakten på et alternativ begynte. Uten stort hell. Men plutselig fikk jeg nyss igår om at Pioneer plutselig hadde inne, og jeg heiv meg på tlf til Asylet. Og joda! De hadde en spiller til meg, det var bare å komme og hente. Så det gjorde jeg.

Og hvilken flott spiller det er! Og for en spec. Kvelden ble benyttet til utprøving. Den tar seg grisegodt ut i stereobenken min. Tanken var at svart skulle være "usynlig" bak glasset, og det stemte. Mye bedre enn den gamle sølvfarga Samsungen (som nærmet seg 5 år...). Til nå har den spilt av mp3, jpg, VCD, SVCD og vanlige DVD'er. Ikveld må nok vanlige CD'er (med og uten brukersperre), SACD og DivX testes. Spanande!

Jeg har blitt ganske "glad" i Hifi-asylet. Tidligere har jeg handlet alt hos Hifi-klubben, bl.a. svidde jeg av ganske mange tusen på flett nytt anlegg mens jeg bodde i Grimstad. Her i byen har "klubben" aldri slått helt an hos meg. Asylet skulle ha 1695,- for spillern min. Hos de store kjedene koster den fort 2000, og f.eks Elkjøp skal ha 300 kr for å gjøre den sonefri. Gratis hos Asylet = kjempeservice! At de i tillegg er hyggelige folk der ned, skader heller ikke.

Jeg spiller kun Magnolia Electric Co. for tiden. Fyttisvarte for en god plate, og jeg gleder meg vanvittig til "What comes after the blues".

Prata akkurat med styreren i barnehagen til poden. Vi søker nemlig ikke om å beholde plassen til høsten, det vil si vi har begynt å kutte båndene til Trondhjæm. Det er litt skremmende, og litt deilig.

Herren straffer...

Jada... Endelig helg. Det vil si: den startet elendig.

I det siste døgnet har trønderne og vi andre som bor her mottatt en "passe mengde" snø. Vi har en bratt bakke opp til huset vi bor i. Vanligvis er den ukjørbar på vinteren, grunnet ekstremt lite måking og/eller brøyting. Men den kan være fin å kjøre opp hvis det er godt med snø.

Som i dag. På vei hjem fra jobb/barnehagehenting/styrthandling satset vi på å kjøre opp.

Og Herren straffer. På stedet, og hardt og brutalt.

Halvveis opp begynner bakhjula å spinne. Ikke noe spesielt ille det, vanligvis går det helt fint å slippe bilen rolig ned igjen, og heller kjøre rundt (bakken er en snarvei, forresten). Ikke i dag.

Etter ca 10 meter slipper alle fire hjulene samtidig. 5 meter til treffer jeg et ekstra glatt parti, og bilen skjener plutselig sidelengs. På den ene siden har jeg en betongkant, på andre siden en skråning. Nederst i bakken er det også mur mot skråningen.

Vi/jeg sklir altså på skrått nedover nå. Vi hører et høyt "KRAAAAKK!" fra fronten, og vi står boms fast. "Det høres heldigvis ut som plastikk" tror jeg at jeg sa noe om. Ut og sjekke. Bilen står nå kilt mellom betongkanten og skråningen. Det ser i det hele tatt ganske håpløst ut.

Bilder og tusen ord og sånn:



Madammen tar poden med seg inn, og vi bestemmer oss for å ringe Falck. 1-1.5 time ventetid der. Jeg begynner å spa i mens. Etterhvert oppdager jeg at jeg heldigvis ikke har sklidd så langt ned at jeg har kommet ned til muren. "O'lykke" tenker jeg, og spar løs og frossen snø som en galning. Jeg aner et håp. Mer spaing.

Jeg tar mobilen og ringer opp til huset. Jeg vil har dyttehjelp. Familien hyrer en kraftkar som leier under oss, han stiller villig opp (Takk igjen, Alex!).

Samtidig stopper det en bil bak meg, og en mann kommer mot med. En hyggelig mann, som ikke spør om han skal hjelpe engang, men tar det som en selvfølge. Han jobber for Trondheim Bydrift ser jeg på jakka hans. Han er veldig hyggelig, og jobber ivrig og velvillig for å hjelpe meg ut av knipa. Vi spar snø, diskuterer taktikk og imens kommer familien+Alex også ned. Madammen sklir og faller på rævva, til poden store fornøyelse.

Vi rugger bilen, lirker og lurer, og til slutt står min kjære BMW med nesen riktig vei! Jeg takker og takker alle involverte, og avbestiller Falck. En rask sjekk på fronten viser at ingenting er knust, ikke i det hele tatt faktisk. Kun den ene beskyttelseslista har sprettet ut, og det er to-tre riper i lakken. Småpirk altså, og ikke mer enn det allerede er på bilen (min filosofi er at det er en bruksbil, ikke en showbil).

Kvelden ble altså reddet av en engel fra Trondheim Bydrift. Takk!


Jeg har brukt hele kvelden på å få fine utskrifter på printern min. Jeg har slitt med dette lenge, og ikke fått det til. Nå har jeg bannet og steikt lenger, og nå har jeg endelig fått et resultat som jeg kan leve med, det ligner iallefall veldig på det jeg ser på skjermen. Lett skal det faen ikke være, nei.

Og vips, så var det blitt lørdag.

Edit: åja, det glemte jeg å si. Jeg ble så glad da jeg fikk ut et brukbart bilde at jeg satte på "Smile!" med en gang.

Lyst på ?

Gmail utvider. Oppdaget nå at jeg har 50 (femti!) invitasjoner å gi bort, så hvis noen vil ha, send mail.

Pust rolig, inn og ut.

Long time, no bloggings.

Det har sikkert sine årsaker.

Uka startet med en hjemme-med-sykt-barn-dag. Poden er fremdeles ikke kvitt kokkene og pusset i øret, og går igang med penicillinkur nr 2. Madammen har fremdeles kokker i halsen, og fortsetter med sin kur. Jeg er derimot kvitt det. Tirsdag og onsdag husker jeg lite av. Torsdag samme. Bortsett fra på kvelden.

Madammen begynner å få rare utslett på kroppen. Vi prøver å ringe legevakta, men etter 30 minutter i kø gidder vi ikke mer, og legger oss.

Fredag starter med et brak. Madammen er blitt mye verre, digre utslett, hoven overalt. Hun blir hjemme, tar drosje til doktoren utpå dagen. Der blir det konstatert at hun har fått en kraftig allergisk reaksjon på penicillinen, og i tillegg besvimer hun i ganger på legekontoret. Hun har trykket i seg diverse antihistaminer i hele helga, og nå begynner det vel å bli bra igjen.

Jeg har altså knapt sittet stille denne helga. Madammen har vært helt utkjørt, og jeg har da måtte leke mannen til Erna Solberg.

Lørdag. Madammen føler seg bedre, og står opp med poden. Jeg får noen sår tiltrengte ekstra timer på øyet. Opp i 10-tida, ut og handle på Obs. Kjøpeutbytte er fint, alltid flott å få penger igjen når en handler stort og mye. Vel hjemme merker madammen at hun fremdeles ikke er i storform, mildt sagt. Hun okkuperer sofaen resten av dagen, mens poden tydeligvis har eget mesterskap i energi, utfoldelse, klatring, video-kommandering ("MANNMANN!") og generelt. Morro i perioder, ikke morro andre ganger.

Vi finner ut at vi må lage vafler. Det går på trynet. Med hyperaktiv pode på benken blingser jeg på oppskriften, og dobler melmengden. Det kompenseres on-the-fly med et egg og endel melk. Røra blir rar, og stor. Vi steker rare vafler til den store gullmedaljen. Heldigvis synes både poden og katten at de var veldig gode. De deler, spiser og koser seg.

Kvelden avsluttes med en diger pose smågodt og de 2 siste episodene av Riget 2. Vanvittig bra serie, kanskje bedre denne gangen enn sist vi så den.

Søndag er fastelaven, også kjent som "bollesøndag" men let's not even go there... Som den kjernefamilien vi har blitt, måtte vi selvsagt bake boller igår. Poden gikk til verket med stor iver, deig er godt. Steking virker da fryktelig bortkastet og unødvendig. Bollene blir vanvittig bra. Ingrid Espelid-oppskrifter funker alltid.

vi fikk sett ca 3 timer med Brannmann Sam, og etpar timer med Teletubbies. Heldigvis har NRK satt opp en fantastisk barne-tv på søndager, nemlig Kalle og Molo. Igår var en höydare, med besøk på Slottet hos Dronningen. Stor stas for både store og små.

Også fikk jeg deler til Mini-T'en tilsendt fra en ebay-fyr i Hongkong. Det ble så svinebra at Poden måtte hjelpe pappa'n med å kjøre radiostyrt bil i stua. Madammen var ikke veldig fornøyd.