Dagbla' bringer i dag saken
"Zach (16) sto fram som homofil", og dreier hele saken omkring faktumet at historien blir presentert på hans blogg.
Et av spørsmålene som stiller er "er dette ekte?". Det spiller forsåvidt ingen rolle, vi kjenner ikke Zach, fordi det uansett belyser et viktig tema.
Men det var ikke homofili jeg skulle snakke om, men tabloidenes ekstreme opptatthet omkring blogger og blogging. Jeg blir snart litt tussete. Nå skal alle ha blogger, blogging er det kule nye, og i det hele tatt.
Jeg ser egentlig ikke den helt store nyheten. Blogging er for meg å si min personlige mening, formidle følelser og tanker, og egentlig hva-som-helst. Selve bloggen er bare en grei kanal å bringe det fram gjennom. Handler denne bloggen om noe spesielt? Vet ikke, og "frankly my dear, I don't give a damn".
Jeg får litt makk av tabloidene som pusher blogger fra alle kanter. Jeg gidder sjelden å lese dem, og stort sett aldri kommentarene. De er uinteressante for meg.
Må jeg ha noe interessant på lager for å skrive her? Tja.
Er en blogg så veldig forskjellig fra de "personlige nettsidene" vi lagde på midten av 90-tallet? Nei, men forskjellen er vel at det er lettere å få andre til å lese en blogg.
Er en blogg en dagbok? Det kan det være.
Er en blogg en ryktebørs? Kan det også være.
Er en blogg hva som helst? Ja, egentlig. Alt kommer an på bloggeren (håpløst ord, forresten).
Burde avisene slutte å skrive om blogging? Nei. Rett og slett fordi plutselig finner noen ut av "blogging kan være måten jeg kan få frem det jeg vil si på, det må jeg prøve", og kanskje akkurat det personen vil si er interessant for meg og mange andre. Altså: hvis noen kommer over en blogg de mener jeg burde lese, si ifra.
Ble denne postinga noe løs i fisken? Sikkert.
Mistet jeg tråden? Garantert.
Og tilslutt: Man gratulerer Madammen som leverte diplomoppgaven sin igår, og kan nå kaller seg "sivilingeniør" eller "Master of Science"!