Jobbtilbud!

Lengre avhandling når jeg kommer meg til en PC med breiband, men:

På torsdag ringte mobilen min igjen. Denne gang ikke en ny innkallelse til jobbintervju, men noe enda bedre:

"Jeg ville bare si at jeg holder på å skrive et jobbtilbud til deg!"

Oioioioi!

Tilbudet kom i posten på lørdag, mens undertegnede med familie samt familien Rønningen-Karlsen hadde en 2-dagers i Dyreparken. Det ser såpass bra ut at jeg ikke kan si nei. Når både faglige utfordringer samt de økonomiske er helt på plass, er det bare å "gå for det".

Aiaiaiaiai!



(og å stige ca 50k i årslønn (i tillegg til andre snacksy goder) er heller ikke på trynet...)

Visefestivalen - i tekst denne gangen

Prøver meg på en oppsummering, for de som måtte være interessert:

Onsdagen:
Why? blåste huet av meg. Noe av det tøffeste jeg har sett. Vanvittig fengende og stilig. Festivalens store overraskelse, selv om jeg hadde hørt mye fint på forhånd. En absolutt höydare. Ruslet ned i Grandkjellern for å se Maria Solheim, som var veldig, veldig fint. Konsertpublikumet var rævva. Makan. Elvira Nikolaisen etterpå synes jeg var ganskje kjedelig. Samme drittpublikum, og i tillegg hadde Emil problemer med gitarforsterkern, noe som ødela mye. Sikkert fint på plate, selv om jeg fikk litt for mye "Norah Jones"-feel, noe som trekker ned.

Torsdag
Larry Norman i Egersund Kirke. Var ganske spent på denne, siden jeg allerede hadde truffet fyren. Jeg tok bilder av en fryktelig trøtt og "jetlagged" Larry på mandag, mens Ingve intervjuet. Konserten var fin å få med seg. Noe variabelt, noe veldig bra, annet kjedelig, men alt i alt var det en artig seanse. Larry virket som et annet menneske en han jeg traff på hotellet en sen kveld.

Etterpå ruslet vi innom Merry November, ganske kjedelig det lille jeg hørte, så vi ruslet bort på Grand for å få med oss Mark Olson and the Creek Dippers. Også en veldig variabel konsert. Noen låter var skikkelig flotte, andre (de om Bush og Rumsfeldt) var bare veldig pinlige. Neste var å få med seg slutten av Animal Town, og det tok litt av. Frode knuse en gitar på scenen, det var råtøft. The Violent Years fulgte, et bra band, men jeg var for trøtt for å engasjere meg, så jeg gikk hjem å la meg.


Fredag
Sgt. Petter spilte en kjempefin konsert på Losen. Han fikk t.o.m. besøk av sin bror på scenen, som spilte en liten og råtøff Theremin-solo på en låt. Kjempegreier, Petter virket i kjempehumør.

Etterpå var det et av festivalens store høydepunkter for min del, nemlig Loch Ness Mouse. Mange nye i bandet, men Ole Åleskjær er fremdeles sjef. Han sjekket denne gangen takhøyden før de store hoppene. "Hjelm er gamlis". Mange nye låter, og det lover veldig bra for den nye plata. Ekstranummeret "Judy" på Sgt. Petters kassegitar var helt super, med allsang i salen på "Doesn't matter anymore!". Stor stas. Meget fint konsert.


Lørdag
I dag var kun to ting på tapeten: Living Water Assembly og Magnolia Electric Co. Begge innfridde. Hadde ikke hørt særlig mye av LWA før, men kjenner jo folka, og det var som forventet meget bra. Det var faktisk bedre enn det. Frode, for å gjenta meg selv: Dette må du få på plate!

Jason Molina og resten av MECo innfridde fullstendig, som jeg har sagt før. Mye sannsynlig den beste konserten jeg noensinne har vært på. Les fine ord på Pstereo.


Topp 3:
1. Magnolia Electric Co
2. Why?
3. Loch Ness Mouse

En veldig fin festival, alt i alt. Se bildene på Flickr.

Visefestivalen

Jeg mangler ord. Jason Molina innfridde. Årets konsert. Århundrets konsert. Minst. Tårer og svette blandet på kinnet. Rogalandspils. Gitarøs. Trompet. Verdens flotteste tekstlinjer. Jason Molina. For en mann.

Jeg grein som en unge. Flere ganger.

Bilder Egersund Visefestival 2005 legges ut på Flickr... Det ble mange bra, og en god del kommer/har kommet på trykk i lokalavisen.